​Lotta Holmgren er en av mange nordiske forfattere som skriver helt- eller delvis sine bøker på Gran Canaria. Mange ganger dukker miljøet og hendelser fra øya opp i deres bøker. Det være seg ”feelgood” litteratur eller krimgåter som utspiller seg midt i ferieparadiset, mens du som turist kanskje er en av de statsister som observeres nøye, og beskrives  av de som lever av sin fantasi, uten at du selv er klar over det. 

Tekst&Foto: Bente Storsveen Åkervall
Mail: [email protected]

Da Astrid Lindgren skulle dele ut Svenska Dagbladets pris til unge skribenter i 1966, var det 11 år gamle Liselotte som fikk motta den. Hun besøkte flittig biblioteket på hjemstedet Vällingby i Stockholm, der hun i sin ensomhet skrev på små noveller. Litteraturens verden har alltid hatt en stor tiltrekningskraft på henne, helt fra Elsa Beskows barnebøker, til Eric Blytons spenningsbøker og fram til i dag. Astrid Lindgrens bøker var selvfølgelig alle barns univers i oppveksten, derfor var det et uforglemmelig øyeblikk da den vevre damen bøyde seg fram og visket til henne;

– Du har den fantasien som skal til for å skrive bøker lille frøken!

Likevel skulle det komme et helt liv imellom før forfatterlivet begynte å forme seg for Lotta. Det ble familie, to barn, en altoppslukende jobb samt et frodig sosialt liv som fikk hennes prioritet. Det var gjennom hennes sosiale kretser at sjefredaktøren i ukebladet “Hemma” tok kontakt, med et ønske om at hun kunne skrive en spalte for hans leserkrets. “Alle mennesker bærer på et kåseri”, var hans filosofi, og Lotte tente straks på ideen. 

Kronikker i ukeblad og bokform
“Hva som skjer på Ålandsbåten”, ble første kåseri innlegg, og redaktøren synes det var “skitbra”, så etterhvert ble hennes betraktninger på livet et fast månedlig innslag i bladet. Etter 3 år hadde hun skrevet så mange gode historier at hun i 2011 valgte å samle dem i en bok spekket med illustrasjoner under tittelen “Svar till säkert byte”, på det selvutgivelses forlaget Vulkan.

Dermed var forfatterkarrieren i gang. Endelig var hun tilbake der allting startet for et helt liv siden, inspirert av selveste Astrid Lindgren.

I 2017 kom boken “Kommunalrådet som forsvann”. Boken er en roman med humor, spenning og erotiske innslag, og forteller om livet i det fiktive samfunnet Lillängen fra 1960-tallet og frem til i dag. Selv om storyen er ren fantasi, er den spekket med betraktninger fra det virkelige liv, og en stor mulighet for at mange ville kjenne igjen hendelsene, og eventuelt dra kjensel på visse personligheter fra det offentlige liv.

En reise gjennom Doris liv
I 2018 skriver Lotta sin andre roman “Inga tårar för Doris” som hun også gir ut på forlaget Vulkan. Boken handler om Doris som ble født ni måneder etter at moren ble voldtatt, og vokste opp i Vällingby, den nye ABC-byen. Etter en tøff barndom, med en mor som ikke elsket henne, utviklet hun seg til å bli en hardhudet og tøff jente. Hun ble en av de mest populære på skolen, der mobbing var hverdagskost. Tenårene hennes var fylt med fester, sex og uteliv. Doris utvikler seg til å bli en vakker og smart kvinne som utnytter menn og deres svakheter. Men ikke alle liker henne, og prisen for makt er som kjent høy. Boken følger hennes reise gjennom livet, familien og karrieren, og tar leseren med helt til Masplaomas på Gran Canaria. 

Etter den utgivelsen tok forlagssjefen kontakt og mente at nå hadde hun nådd et stødig nivå i skrivingen. Neste bok ønsket han å utgi på forlaget Lava. Var hun interessert i en avtale? 

– Selvfølgelig var jeg det! Jeg valgte å slutte i jobben, det vil si jeg gikk ned prosentvis i tid til å begynne med. Nå skulle jeg bli forfatter på heltid, ler Lotta begeistret. 

Liselotte “Lotta” Holmgren forlater da jobben som bedriftsrådgiver i Österåker kommune. Hun har alltid likt å være en multitasker, med mange jern i ilden.  Kanskje har du møtt henne som politiker, skuespiller, fotograf eller kommunal tjenestemann. Nå skal forfatterskapet få hele hennes oppmerksomhet. 

Hennes norske slektskap i bokform
Lotta Holmgren er halvt norsk, selv om hun er oppvokst utenfor Stockholm. Den norske siden av slekten har tilhørighet i Stavern som er en by i Larvik kommune i Vestfold fylke. Her tilbrakte Lotta lange somre sammen med slekten. Hun har alltid kjent at hennes familiehistorie en dag måtte komme fram i lyset.  Mange av de eldre slektningenes beretninger fra okkupasjonen under andre verdenskrig har brent seg fast i hennes bevissthet. Nå var det på tide å ta fram disse vonde hendelsene, jødehatet og barnelidelsene. I 2021 kom boken “Min mamma har bara så lett för att bli brun” der hendelsen utspiller seg under 2. verdenskrig i Larvik og Stavern, som er basert på riktige hendelser men likevel fiktiv. Boken ble også antatt som lydbok, og Lottas favoritt stemme, Katarina Everlöf takket ja til å lese inn boken. 

– Det morsomme er at jeg har truffet så mange mennesker her i San Agustín som er flittige lyttere til lydbøker, og følger nettopp Katarina Everlöf sine innspillinger til stor begeistring, forteller Lotta. 

I 1940 står søsknene Grete og Finn i hagen da de hører bombeflyene. Like etter går flyalarmen, og like etter følger eksplosjonen. Etter at det første sjokket har lagt seg, skyller den forferdelige erkjennelsen inn over dem – Tyskland har okkupert Norge. Livet forandrer seg for alle i den lille byen: De må lære tysk på skolen, det er mangel på jobber og stadig flere tyske soldater bor hos innbyggerne. Livet går videre, men ønsket om å leve fritt vokser seg sterkere. En stille kamp mot nazismen begynner. Grete og Finn blir tvunget til å revurdere verdiene sine når de innser hvordan menneskene i bygda har forandret seg – hvem kan man egentlig stole på?

I “Mamma er så lett å bli brun” følger vi familien Ivorsen under den fem år lange tyske okkupasjonen av Norge. Vi hører om endringene i hverdagen som får søsknene til å stille spørsmål ved alt de trodde de visste om livet. Finnes det håp om en bedre fremtid? Den spennende kontrasten mellom den store krigen og den lille bygda driver historien fremover.

Boken som kostet henne dyrt emosjonelt, kommer på norsk til høsten 2024 under tittelen “Moren min blir lett brun” på Calidris forlag. 

En behøvelig feelgood bok
Etter et nokså tungt materiale å bearbeide ville Lotta nå skrive en “Feelgood” bok etter anbefaling fra sin forlegger. Straks gikk hun i gang med å lese et utvalg bøker i samme sjanger for å lære seg hvilke essensielle ingredienser som måtte være med. Resultatet ble boken “Rapsgatan 4”, der den unge Erika skriver under en leiekontrakt som får fatale følger. Boken fikk så fin mottagelse at i skrivende stund utformes etterfølgeren, under solen på Gran Canaria. Igjen ble det Katarina Everløf som fikk være stemmen i lydboken. 

Tittelen “Rapsgatan 4” handler om en leilighet som dukker opp da Erika minst forventer det, men mest behøver den!  Etter den brå avslutningen på forholdet til Totte, mannen hun trodde hun skulle tilbringe resten av livet med, visste Erika at hun snart måtte finne seg et annet sted å bo.

Hvordan kunne hun være så naiv å la ham skrive under på leiekontrakten alene? Nå hadde Totte gjort det slutt, og Erika sto uten leilighet og partner. Akkurat når alt ser håpløst ut, dumper det plutselig en konvolutt inn gjennom postkassen. Gjennom en av bankens kunder får hun tilbud om å leie en toroms leilighet i Rapsgatan 4, i Stockholm. Det var for fantastisk til å være sant! I bakhodet hennes ringer en liten fornuftig bjelle som forteller henne at hvis noe høres for fantastisk ut, er det sannsynligvis det. Hvem er denne generøse personen, og hvordan hadde det seg at vedkommende hadde valgt henne? Hun var villig til å ta sjansen.

Den kvinnelige advokaten
Lotta Holmgren har hele sitt liv interessert seg for juridiske spørsmål, og har selv vært med å dømme i Tingretten som lekdommer. Hun har også lest arbeidsrett ved universitetet. Nå følte hun tiden var inne for å skape en kvinnelig advokat i sin litteratur kunst. En sexy, smart og skarp kvinne som på tross av sin skarpe intelligens, ikke tar like kloke valg når det gjelder kjærlighet og menneskelige relasjoner. Boken med tittelen “Brevens hemlighet” ble utgitt så sent som i desember 2023,  og handler om den fremgangsrike Stockholms advokaten Yvonne. I Stockholm lever Yvonne et singelliv. på fritiden lever hun “Herrens glade dager”, går på barer og nattklubber og har en rekke kjærester. Helt til hun møter den store kjærligheten.

Livet tar uventede vendinger som Yvonne aldri i sin villeste fantasi kunne ha forestilt seg. Hun er omgitt av sjalusi, hat og mennesker som ikke vil at hun skal være lykkelig. En dag finner hun en bunke brev som kommer til å spille en avgjørende rolle i hennes og andres liv. Når hemmeligheten bak brevene blir avslørt, står hun overfor vanskelige valg, vel vitende om at det hun velger å gjøre, vil forandre livet til flere enn bare henne selv.

Forfatterlivet i San Agustín
Vi treffer Lotta på koselige familiehotellet Norcopia i San Agustín, der hun har skapt seg en  skrivestue blant skandinaviske turister i feriemodus. 

– Jeg bader alltid i poolen hver dag før jeg meget disiplinert setter meg ned og skriver kontinuerlig i 2-3 timer. Deretter får kroppen sin dose mosjon i form av en promenade i nærmiljøet. Hver kveld blir et restaurantbesøk, alltid i selskap av gode venner. Jeg har etterhvert opparbeidet et stort kontaktnett både blant nordmenn og svensker, som jeg jevnlig møter ute på kvelden, forteller hun. 

Hjemme i Sverige har hun en trofast samboer, som er selve klippen i livet hennes. Av helsemessige årsaker kan han ikke lenger være med på reiser til Gran Canaria, men har stor forståelse for hennes behov for å komme hit til varmere strøk under vinteren. 

– Etter å ha besøkt Gran Canaria da barna var små, har jeg besøkt både Tenerife og andre steder på Gran Canaria. Men jeg har landet i San Agustín, der jeg trives særdeles godt. Å komme hit, føles som å komme hjem, både blant venner og personalen på hotellet. Det gode klima har etterhvert blitt en dyd av nødvendighet, og omgivelsene gir meg trygghet og arbeidsro, samtidig som mitt utadvendte og sosiale jeg, blir tilfredsstilt av hyggelige mennesker på alle kanter. Livet i San Agustín er godt, konstanterer hun.  

Min mamma har bara så lätt för att bli brun

Larvik, Norge. 1940. Syskonen Grete och Finn står i sin trädgård när de hör bombplanen. Strax efter tjuter flyglarmet och kort därefter följer explosionen. Efter att den första chocken lagt sig sköljer den hemska insikten över dem – Tyskland har ockuperat Norge.

Tillvaron förändras för alla i den lilla staden. I skolan måste de lära sig tyska, jobben är få och allt fler tyska soldater inackorderar sig hos de boende. Livet fortsätter men viljan att få leva fria blir allt större. En tyst kamp mot nazismen tas upp. Grete och Finn tvingas ompröva sina värderingar när de inser hur människorna i byn förändrats – vem kan man egentligen lita på?