Néstor Álamo
Mannen som gav Gran Canaria den sjelen den ikke hadde, sangens sjel.
Néstor Álamo var en multifasettert og selvlært kunstner. Han er fremfor alt kjent for sitt arbeid innen populær kanarisk musikk, med emblematiske verk som “Sombras del Nublo”, “La Alpispa”, “Ay, Teror, que lindo eres”, “Maspalomas y tu”, “Tamadaba”, ”Isla mia” etc. Som en hyllest til hans musikalske verk, skapte den populære, kanariske bandet Mestisay et musikalsk verk som de kalte “Querido Néstor”, som ble meget verdsatt av kanarierne og med stor nasjonal projeksjon. I sin rolle som forfatter og forsker publiserte han mange artikler i aviser og tidsskrifter om Kanariøyenes historie.
Néstor Álamo var en stor kunstner, historiker og folklorist. Han skrev musikkstykket “Sombra del Nublo” (skyens skygge), som for mange er som Gran Canarias nasjonalsang å regne. Néstor Álamo blir beskrevet som mannen som klarte å samle alle menneskelige trekk ved den kanariske øyboeren, både i forståelse og beskrivelse. Han var en edel mann, som til tider kunne være noe gretten, men alltid full av humor og ironi. Et av hans kjente utsagn er; “Jeg har gitt denne øya den sjelen den ikke hadde, sangens sjel”.
Han ble født i byen Guía i 1906. Han var sosiohistoriker, folklorist, komponist og etnolog, og blir av enkelte beskrevet som et allsidig geni. Han døde på Hospital Insular torsdag 24. mars 1994, etter en lang tids sykdom. Da hadde den berømte og folkekjære forskeren og musikeren måttet holde sykesengen i flere år.
Néstor Álamo som var mannen bak utallige studier om folklore-tradisjonen og Kanariøyenes historie, sa like før han døde; ”Innfor døden er ingen rolige, bare de rettferdige. Stoltheten som jeg tar med meg, er at jeg alltid har levd slik jeg ønsket”.
Blant hans største forskningssuksesser er katalogiseringen av inkvisisjons arkivet på Kanariøyene og oppbyggingen av biblioteket i det kanariske museet. ”Museo Canario”, som var hans andre hjem. Der han tilbrakte utallige timer med jobb og studier.
”Don Néstor” forsvarte seg alltid mot de som beskylte ham for å ha en streng personlighet – ”Hvis det ikke var for min måte å være på, ville ingenting blitt gjort! Jeg har gitt dette stedet en sjel som det ikke hadde, jeg har gitt dere sangen, men ikke hvilken som helst, jeg har gitt dere sangen med hjerte, et hjerte med menneskelig mening og fremfor alt en egen mening”.
Fra ung alder av skrev han alltid artikler i lokalaviser, og grunnla, sammen med daværende Guía ordfører Juan Garcia Mateos, den ukentlige utgaven av ”Voz del Norte” (stemmen fra nord). I 1927 flyttet han inn i Museumsbiblioteket, som den gang var lukket for publikum. Han ble ansvarlig for katalogiseringen og systematiserte nesten alle enhetene i denne institusjonen.
Museum Nestor Alamo
I dette huset tradisjonelle huset fra 1600-tallet ble den kjente musikeren og historikeren Nèstor Àlamo født. I dag er dette et museum som bærer hans navn, og som er viet hans liv og virke, samt Kanariøyenes musikkhistorie, der han spilte en avgjørende rolle.
Utenfor Casa de Colon i Vegueta/Las Palmas
står Néstor Álamo støpt i bronse
I anledning 100-års jubileet for det litterære kabinettet i Las Palmas ga han ut boken ”El Sarao y su Recuerdo” (Saraoen og han minner), samt boken ”Cronica de un siglo 1800-1900” (århundrets kronikk), der han gjenskaper historien til byer og øya. Til andre publikasjoner kan nevnes ”La Parejilla”, ”El Almirante de la Mar Oceana” (havets beundrer) , ”El Demonio y La Virgen” (demonen og jomfruen), ”Mi Pregon de San Pedro Martir” (min til martyren San Pedro) og ”Thenesoya Vidina y otras tradisciones”.
En annen fasett av Néstor Álamo som ingen må glemme er den utrolige rikdom han har bidratt med til den musikalske arven på Gran Canaria og hele regionen. Ikke bare musikken men også den signifikative lyrikken bak tonene, som betyr så mye for kanarierne i dag. Blant dem skiller ”Sombra del Nublo” seg ut, og som tidligere nevnt ansett som Gran Canarias hymne.
Ikke bare tjente kunsten på hans utrettelige virke. Han etterlot også store fotavtrykk i arkitekturens verden fra 1945, da han ble utnevnt til privat sekretær for øyrådets (El Cabildo), Matías Vega. Det var mange restaurerings arbeider på Gran Canaria som ble realisert i den perioden; Casa de Colón, Casa Museo de León y Castillo i Telde, Teresa Bolivar parken i Teror, restaurering av Camarín de la Iglesia i Guía, Pérez Galdós museet, etc.
