Nå er det snart «kick-off» for nordmenn-sesongen på Gran Canaria igjen. Hjemme kan man la seg friste av fjellvandringer, putrende høstgryter og fallende, fargerikt løv fra trærne. Men mange velger altså å hoppe over får-i-kål´n til fordel for Tapas & Tropical i den noe overbefolkede bykjernen i Arguineguín, der sjansen for å møte på kjentfolk er overhengende stor.
De fleste som kommer hit har gledet seg lenge, faktisk helt siden de var her sist. Noen har en bolig de eier eller leier, andre har fått tak´i «noe» på nettet, og ber til Gud om at depositumet har kommet fram, og at nøkkelen finnes tilgjengelig når de lander.
Den store massen vet hva de skal til, mens noen få kommer for første gang. De fleste har god tid, det er lenge siden de gikk`a med pensjon, det eneste som egentlig haster er å få på seg badedrakta og ta seg en dukkert i havet. Ja, også var det dette med TT da (Tapas&Tropical), der rusen ligger mer i frihetsfølelsen enn i alkoholprosenten. – «Endelig er vi her»!!!!
Så begynner planleggingen. Det er fjellturer, sosialt samvær, utflukter, konserter, temakvelder og tapaskvelder såklart! Det er nesten ikke tid´a veien, en aktiv pensjonisttilværelse er ikke noe å kimse med! Klubbvirksomheten starter opp igjen. Både den norske- og den skandinaviske klubben byr på en hendelsesrik meny for de som ikke har skapt sine egne klubber. Sjømannskirken har holdt åpent hele året, og jazzer opp sesong-programmet både for en travel pensjonist og den mer bedagelige ungdommen. Her er noe for enhver smak, men fellesnevneren er smaken av vaffel!
The post Gran Canaria er ikke for alle … appeared first on Redaktørens Blogg.
