Torsdag 11. juni 2026 vil for alltid bli husket i vår sjørednings historie. Kaien i Arguineguín var åstedet for møtet «Mellom to vannkanter», hvor stemmen til Tito Villarmea, kaptein på redningsskøyta Guardamar Urania, rørte pave Leo XIV og alle som var til stede.
I en tale full av menneskelighet delte Tito ikke bare sin egen familiehistorie, som er knyttet til havets ubarmhjertighet, men ga også stemme og sjel til de over 1 600 medarbeiderne i redningsorganisasjonen. Med den roen som kjennetegner en vokter av Atlanterhavet, men med rørt stemme, fortalte kapteinen om den harde virkeligheten ved nattlige redningsaksjoner og det uutslettelige avtrykket det har satt å ha reddet over 20 000 mennesker. Paven nikket bekreftende da tallet ble nevnt.
Publikum holdt pusten da Tito fortalte historien om en mor som satt i en båt sammen med mange døde, og som, da hun var i sikkerhet, satte et par gullsmykker på ørene til sin 14 år gamle sønn, som egentlig var ei jente hun hadde prøvd å beskytte. Kapteinen innrømmet at han gråt sammen med henne da han tenkte på sine egne tenåringsdøtre.
«La oss håpe at vi aldri mer trenger å redde noen; la oss arbeide for å bygge en mer rettferdig verden», avsluttet Tito med et budskap som utløste en enstemmig ovasjon og dyp respekt for denne mannen som ble stemmen og hjertet til hele Salvamento Marítimo – sjøredningen – foran paven.
Kraften i Titos vitnesbyrd var et perfekt uttrykk for det som Evangelina Díaz, operasjonssjef i Sjøredningstjenesten, tidligere hadde fremhevet i RTVEs spesialsending om hendelsen. Evangelina satte søkelyset på det enorme lagarbeidet som ligger bak hver redningsaksjon: «Våre mannskaper er de første som kommer disse menneskene til unnsetning. Når de kommer inn i våre farvann, er det første de ser den oransje fargen… Tito er en av dem som representerer alle kollegene som utfører dette arbeidet hver dag.»
Hun minnet også om at bak det synlige bildet av båtene ligger en svært langvarig operasjon ledet av redningskoordinasjonssentrene, som mottar varslene, analyserer informasjonen og leder innsatsen etter mange timer med stille arbeid.
Takk, kaptein Tito, for at du med så stor verdighet formidler kjernen i organisasjonen vår. Og takk til alle mannskapene og bakkepersonalet som, enten i skyggen eller midt i det opprørte havet, fortsetter å gi alt for hvert eneste liv. Vi er utrolig stolte av teamet vårt, skriver Sjøredningen på sine egne nettsider.
