Så er vi der igjen. Måneden da masse kalorier skal inn under vesten på relativt kort tid, for så å forbrennes i noen korte helvetesuker under fysisk og psykisk benkepress i begynnelsen av det nye året. I tillegg skal vi befri oss selv fra en stor prosent av årets opptjente midler i form av “overraskelser” til familie og venner som allerede er i besittelse av det nyeste markedet har å tilby. Vi skal dessuten ta oss tid til å lukte på stemningen, kjenne barndommens vemodige minner legge seg som varm vatt rundt hjerterota, hoste opp gamle sanger og melodier fra glemselen og helle nedpå med søtvin uten å sette mandelen i halsen.
Her nede på Gran Canaria sitter liksom den naturlige julestemningen litt lengre inne for oss nordboere. Ikke så gode føreforhold for mannen som skal komme med reinsdyr og slede vil mange si. Likevel er det snøfattig i dalstrøka innafor også i skrivende stund, vekslende overganger mellom sterk kulde og mildvær gjør at Rudolf har problemer med å holde seg på beina, og sleden skraper til tider ned i bar asfalt, også der nord i Europa. Men der julens budskap hadde sin opprinnelse var det min sann så varmt at man både kunne bo og føde i en åpen stall. Dessuten var det ingen menn med røde toppluer å oppdrive i Betlehem på den tiden. Gaver til verdens mest berømte guttebarn ble brakt ham av tre vise menn. Symbolsk sett de samme tre menn som kommer hit til Gran Canaria på 13: ende dagen med gaver til snille kanariske barn. De som har hatt en tvilsom oppførsel det seneste året risikerer å få en haug med kullbiter!
Med dagens ustoppelige, globale oppvarming er det kanskje like bra å venne seg til en ny type julestemning. For som Øystein Sunde skrev; noen tror på Gud og andre tror på djevelen, men de fleste tror at bilen er begges stedfortreder! Og for oss som ustanselig vil til Gran Canaria er tilgangen på
The post: Yes, this is Christmas … appeared first on Redaktørens Blogg.
