Når knærne blir knirkete og vonde med alderen skyldes det at nedslitt brusk – bindevevet som hjelper leddene til å bevege seg jevnt – ikke regenereres. Da har det så langt bare vært få alternativer: Smertestillende, kortison eller en protese operasjon som erstatter leddet. Nå er det kommet ny teknologi som kan hjelpe brusk til å fornye seg selv.
Vi prøver ut denne enkle og revoulsjonerende metoden på San Roque sykehuset i Maspalomas, hos den populære doktor Hernandez som etterhvert har blitt velkjent blant mange overvintrende skandinaver.
Blodplatene er en viktig bestanddel i blodet vårt. De er vesentlige blant annet for å stoppe en blødning, men blodplatene inneholder også mange ulike vekstfaktorer som er avgjørende for helingen og reparasjon av ulike skader i kroppen. Ved PRP behandling (Platelet Rich Plasma), eller oversatt til norsk: Blodplateberiket Plasma, injiseres pasientens egne blodplater inn i det infiserte leddet.
-Pasienter som behandles med PRP kan får en markant bedring i smerte- og funksjonsevne sier lege og ortoped Antonio Hernández til Dag&Natt.
To til tre behandlinger er tilstrekkelig. Slitasjeskader i knær, er der PRP behandling har vist best effekt. De fleste får noe effekt av behandlingen, noen blir nesten helt bra sier han. Pasienter med mild til moderat artrose, har slitasje i kneet men fortsatt mye brusk igjen. Når PRP benyttes, kan utviklingen av slitasje stoppes, og ny brusk kan formes. Behandlingen kan dermed fjerne helt, eller utsette behovet for innsetting av protese. En viktig effekt av behandlingen er at den kan redusere smerten slik at pasienten kan gjennomføre trening. Jo mindre man trener jo svakere blir musklene og jo verre blir slitasjen.
Dette er Artrose
Artrose (slitasjegikt) kan oppstå i alle aldre, men er vanligst i andre halvdel av livet. Det er flere årsaker til utvikling av artrose, som skader, overvekt, aldring og infeksjon. Symptomene skyldes redusert tykkelse på brusken i leddene. Over tid kan brusken bli helt borte og ben gnisser da mot ben inne i leddet. Det fører til smerter, stivhet og hevelse. Graden av plager strekker seg fra det helt beskjedne til invalidiserende smerter. Det vil også være en grad av inflammasjon i et slikt ledd.
Dette er PRP
PRP er plateberiket plasma og blodplatekonsentrat med ekstremt lavt nivå av røde og hvite blodceller, fremstilt fra pasientens eget blod. En venøs blodprøve på 15 ml sentrifugeres i en spesialdesignet dobbeltsprøyte i 5 minutter som under sentrifugering skiller plasma og blodplater fra, de røde og hvite blodcellene. Røde og hvite blodceller vil bli sterkt redusert og det lille som er igjen, er de anti inflammatoriske, hvite blodcellene; lymfocytter og monocytter. Det ferdige produktet vil gi 5-6 ml væske til injeksjonen.
Biologi
Blod inneholder plasma (55%), røde blodceller (44%), hvite blodceller (1%) og blodplater (<0.15%). Plasmaet, som er en gulfarget substans, inneholder næringsstoffer, vitaminer, hormoner, proteiner og koagulerende stoffer. De røde blodcellene er blant annet ansvarlige for transport av oksygen og karbondioksid. Røde blodceller er derimot pro inflammatoriske, slik at man med PRP behandling reduserer mest mulig av disse. Hvite blodceller er i hovedsak også pro inflammatoriske, med unntak av lymfocytter og monocytter som motvirker inflammasjon. I blodplatene finnes trombocytter som blir produsert i benmargen vår. Blodplatene spiller en viktig rolle i helbredelsesprosessen gjennom hemostase, gjennom å slippe vekst hormoner, gjennom å skape nytt vev og ved å revaskularisere område hvor injeksjonen finner sted.
PRP behandling har også sine motstandere
PRP regnes i dag for å være en eksperimentell, utilstrekkelig dokumentert behandling. Privatpraktiserende leger anvender PRP i dag, men det er så langt ikke akseptert som noen form for rutinebehandling, sier Hernandez til Dag&Natt. Bruken av PRP på bløtvevsskader som idrettsskader, er bevist å kunne forkorte helbredelsesprosessen med 40-50% samt å redusere smerten. Det er publisert en rekke kliniske studier de siste årene som viser positiv effekt på behandling av mild til moderat artrose.
– Uansett, har behandlingen ingen bivirkninger, og det verste som kan skje, er at en forventet positiv forbedring, uteblir, forsikrer doktor Hernandez oss.
Hvem kan ha nytte av PRP Behandling?
-PRP er spesielt egnet for pasienter med mild til moderat artrose, som ikke har respondert tilfredsstillende på konservative behandlinger som fysioterapi eller smertestillende medisiner. I alvorlige tilfeller av artrose, hvor kneet har omfattende strukturelle skader, kan PRP bidra til midlertidig smertelindring, men kirurgi, som for eksempel kneproteser, kan likevel være nødvendig, sier Dr. Hernandez – Uansett, PRP-behandling representerer en lovende, ikke-kirurgisk tilnærming for pasienter med kneartrose. Med støtte fra vitenskapelige studier viser denne behandlingsformen potensial for smertelindring og forbedret livskvalitet. Mens behandlingen fortsatt er i utvikling og trenger mer forskning, særlig for å forstå langtidseffektene, gir PRP håp til mange som sliter med kroniske knesmerter.
Selve prosessen
Behandlingen med PRP er rask og smertefri. Teknikken er raffinert. Man tapper ca. 50ml blod fra armen (på samme måte som en blodprøve), som så sentrifugeres i en sterilbeholder mens man venter. Prosessen skiller ut blodplatene fra de røde blodlegemer og serum.
De 6-7ml med platerikt plasma som gjenstår injiseres i det skadde vevet, det vil si rett inn i kneleddet i vårt tilfelle. Hele prosessen er over på under en time, og man kan spasere uhindret ut fra sykehuset på en gang. Gradvis kan trening og økende belastning gjenopptas.
– Full effekt kan forventes etter 6-8 uker. Styrketrening med økende grad av belastning er et viktig tillegg presiserer Dr. Hernandez.
Han forteller at ved Sykehuset San Roque i Maspalomas gjøres det opp til tre PRP injeksjoner daglig gjennomsnittlig. Vi ble møtt av en velrutinert labratorie gjeng som utførte selve blod behandlingen før Dr. Antonio Hernandez satt sprøyten med platerikt plasma smertefritt rett inn i kneleddet!
Når gjenstår det bare å la konsentrasjoen av kroppens egne blodplater heale kneleddet og forhåpentligvis fjerne smerten.
Doktor Antonio F. Hernández Santana, tror at hans onkel som er lege har hatt en stor innflytelse når det gjelder hans yrkesvalg. Han var også lege, og Antonio tilbrakte mye tid sammen med ham i oppveksten. Men likevel presiserer han at han alltid har hatt en stor interesse for hvordan menneskekroppen fungerer, en interesse han etter hvert bestemte seg for å konvertere til sitt yrkesvalg.
-I Millenium året 2000 begynte jeg på medisinstudiet ved universitetet i Las Palmas (ULPGC), og var student der fram til 2006, da jeg tok et utvekslingsår (Erasmus) i Italia. Deretter gjorde jeg MIR, som er en opptaksprøve for å kunne velge praksisplass.
I 2007 begynte jeg på spesialstudier ved det store offentlige sykehuset Hospital Dr. Negrin i Las Palmas fram til 2012, der jeg fikk muligheten til å rotere mellom fire spesialfelt; Behandling av svul ster i muskel- og skjelettet, artroskopis behandling av ulike ledd, spesialisering i håndkirurgi og ikke minst spesialisering i skulderpatologi.
Siden 2012 har Dr. Hernández vært kvalifisert i ortopedisk kirurgi og traumatologi og har jobbet som sådan, blant annet i samarbeid med «Mutualidad de Futbolistas», som er en privat, ideell organisasjon som har som formål å gi medlemmene helsedekning for de risikoer de kan pådra seg i løpet av sin fotballkarriere. Dr. Hernández er også nå medisinsk assisten for artistene i Cirque du Soleil som gjester Maspalomas. .
-Siden jeg befinner meg i et turistområde, er språk viktig. Jeg snakker engelsk og italiensk flytende, dessuten har jeg vært så heldig å lære meg litt norsk, takket være et engasjement jeg hadde tidligere på en annen klinikk. Jeg vil påstå at 25-30% av mine pasienter er utlendinger, og mange av dem er skandinaviske, spesielt i vinterhalvåret.
Doktor i Traumatologi og ortopedisk kirurgi
Antonio F. Hernández Santana
Doktor Antonio Hernández har til daglig sitt arbeidsområde innen idrettsmedisin, rådgivning og behandling av skader rundt leddet (brusk, menisk, sener og leddbånd), før de eventuelt må skiftes ut, grunnet for eksempel slitasjegikt
-Jeg jobber for det meste med artroskopisk kirurgi, som gir mulighet for både undersøkelse og behandling, uten store snitt. Jeg utfører ca. 30 operasjoner i måneden, inkludert traumekirurgi, dvs. brudd.
Doktor Hernández forteller at de fleste pasientene som oppsøker ham, lider av skulder- og kneproblemer.
-Det viktigste er å kjenne til pasientens grunntilstand, og hva slags liv de lever, slik at behandlingen ikke bare kan fokusere på restitusjon, men også på å opprettholde sunne sportsvaner i forhold til alder og tilstand. For behandling av slitasjegikt og smertefull varus/valgus er det første å se etter bedre støtte for kneet (hvis mulig), det andre er å styrke muskulaturen UTEN belastning eller støt. Og hvis det til tross for dette fortsetter å gjøre vondt, kan infiltrasjon vurderes. Infiltrasjon (enhver infiltrasjon) har muligheten for infeksjon som en negativ effekt. Det finnes flere typer:
1. Klassisk kortisonsprøyte som er svært effektivt, men med bivirkninger som øker blodtrykket og deregulerer blodsukkeret i 2 til 3 dager. Det undertrykker også kroppens naturlige respons i 1 måned.
2. Hyaluronsyre. Erstatning som ligner synovialvæske og som gir næring til brusken og smører leddet.
3. PRP (plateberiket plasma), som har en betennelsesdempende effekt på lik linje med kortison, men helt uten bivirkninger.
4. Både 2 og 3 viser en forbedring hos 65-70 % av pasientene i minst 6 måneder. Den kliniske statistikken er nå noe mer gunstig for PRP. 5. Men selv om det fortsatt brukes, begynner det vitenskapelige miljøet å fraråde bruk av kortison.