Politisk korrupsjon er et av de mest utbredte problemene i Spania. Ifølge en studie er Kanariøyene den regionen der flest kommuner har vært involvert i en korrupsjonssak, med 69,3 % av de involverte selskapene. I absolutte tall tilsvarer dette 61 av de 88 kommunene som utgjør øygruppen. Øyene etterfølges av regionen Murcia, med 68,9 %, og Balearene, med 52,2 %. Hele 80 % av kommunene i Las Palmas-provinsen (28 av 34) blitt etterforsket for korrupsjon minst én gang i løpet av de siste 20 årene.
Dette er data fra forskningsstudien «Politisk korrupsjon i Spania: en beskrivelsesanalyse (2000-2020)», som er utført ved Institute for Research in Applied Regional and Public Economics ved Universitetet i Barcelona. Studien analyserte 3743 tilfeller av politisk korrupsjon som har blitt omtalte i spansk presse i løpet av de siste to tiårene (én sak annenhver dag). Det har altså jobbet med en database som samler informasjon på alle territoriale nivåer i Spania.
Analysen viser at det er på lokalt nivå at det største antallet korrupsjonssaker finner sted, når man ser samlet på alle de administrative områdene. korrupsjonssakene som finner sted i Spania, skjer på kommunalt nivå. Derfor er offentlige tjenestemenn som ordførere og rådmenn ofte involvert. Til tross for dette er alle sakene tatt med i rapporten.
Disse prosedyrene er vanligvis knyttet til byplanlegging (32,2 % av tilfellene), tyveri av offentlige midler (20,7 %) eller anbudsjuks (15,9 %). Studien presiserer imidlertid at noen av sakene som fortsatt er under etterforskning, har vært motivert av politiske kriger som politiske partier utnytter for å skade sine rivaler, og mange av sakene blir til slutt henlagt på grunn av bevisets stilling. Til tross for dette er alle sakene tatt med i rapporten.
Pågående saker
På nasjonalt nivå er Kanariøyene den femte regionen med flest pågående korrupsjonssaker, der 262 saker er avdekket.
De ledende regionene er Andalusia (1028 saker), Valencia-regionen (455) og Galicia (338). Når det gjelder forekomst per 100 000 innbyggere, er tallet på øyene 12 tilfeller. Balearene er den mest berørte regionen, med 18. På regionalt nivå er øyene den fjerde mest korrupte regionen, med 232 saker, noe som utgjør 7,3 % av alle sakene som er under etterforskning i Spania som helhet.
For øyeblikket er 97 av korrupsjonssakene på øygruppen under etterforskning, det vil si 37,02 % av det totale antallet. På den annen side ble 72 av dem henlagt (27,48 %), i 10 tilfeller ble det tatt ut tiltale (3,82 %), 31 av dem ble frikjent (11,83 %), og til slutt førte 62 av dem til domfellelse (23,66 %).
Av disse dommene har nesten 63 % resultert i fengselsstraff. På den annen side har 90 % av dommene ført til fradømmelse av retten til å inneha en stilling eller et verv, og 43 % har resultert i en bot. Rapporten presiserer at noen av disse dommene ikke er rettskraftige.
Studien omfatter også en progressiv utvikling av antall saker. På denne måten kan man se hvordan korrupte prosedyrer økte betydelig i løpet av 2006 og 2007. Et av korrupsjonstilfellene som fant sted på Kanariøyene, “Faycán-saken”*, er spesielt nevnt.
Året 2014 skiller seg ut som det året hvor det ble avdekket flest korrupsjonssaker (324), og det er også den perioden hvor det ble tatt ut flest tiltaler (343).
Analysen utført av Universitetet i Barcelona viser at det er syv politiske partier på Kanariøyene som har hatt korrupsjonssaker de siste tjue årene. På førsteplass ligger CC, med til sammen 116 saker, noe som utgjør 44 % av det totale antallet. Deretter følger PP og PSOE, i denne rekkefølgen, med henholdsvis 79 (29,7 %) og 74 (28,2 %) saker. Rapporten omfatter også NC, med til sammen 22 saker, eller 8,40 % av totalen, og Dimás Martíns PIL, med 17 saker, eller 6,4 %. PNL har totalt 15 saker, 5,7 % av det totale antallet. Podemos er med i rapporten med kun én sak, 0,38 %. I Spania som helhet er 40 % av de 3743 sakene som er undersøkt i rapporten, fra PP og 38 % fra PSOE. Det var én sak annenhver dag.
Kilde: Canarias7
*Faycán-saken dreier seg om en påstått korrupsjonssak i Gran Canaria-kommunen Telde (2017-2018), som involverte nærmere 30 personer, deriblant politikere, byrådsmedlemmer og forretningsmenn.
Påtalemyndigheten anklaget politikere, tidligere rådmenn og kommuneteknikere for å ha deltatt i «et system for ulovlig tilegnelse av fellesskapets midler» ved å utnytte sine offentlige stillinger, i samarbeid med flere forretningsmenn som betalte bestikkelser.
