Utenlandsk presse rapporterer stadig oftere om temperaturer som utfordrer termometerne i Sør-Europa, mens skyggen er den store allierte. Denne uken advarte The New York Times om at Europa er et «tapt sommerparadis», og at ikoniske reisemål som Spania, Italia, Hellas og Frankrike ikke lenger er attraktive for turister på grunn av ekstreme værforhold og gjentatte hetebølger.’
Den amerikanske avisen beskriver et bekymringsfullt scenario: Sandstormer, havnivåstigning, kvelende hete, oversvømmelser og store branner har år etter år gjort noen av de mest ettertraktede turistmålene i Europa til områder man ønsker å unnslippe. Den nevner konkrete eksempler som erosjon av strendene i Montgat (Barcelona) og Marina d’Or (Valencia), som er utsatt for en akselerert tap av sand.
Spania, når solen blir en trussel
Mens turistene vandrer rundt i Roma «som om de snurrer rundt i en utendørs mikrobølgeovn», påpeker The New York Times at Spania ikke lenger er det ideelle reisemålet for soling, med temperaturer som når 46 °C i enkelte deler av landet. Avisen nøler ikke med å fastslå at «Spania vet at det har et problem», med henvisning til den innvirkningen disse forholdene har på hverdagen.
Rekord i turisme … og rekordtemperaturer
Til tross for situasjonen beholder Spania sin posisjon som det nest mest besøkte landet i verden, med en prognose på 100 millioner internasjonale turister i 2025, ifølge Reuters. Imidlertid er bildet som internasjonale medier gir, langt fra det som fremstilles i turistbrosjyrene: de snakker om en kvelende hete, infrastruktur, stressede innbyggere og turister som begynner å tvile på om de valgte riktig reisemål.
En studie fra 2019 publisert i PLOS ONE advarte allerede om at innen 2050 ville over 77 % av verdens byer oppleve så store endringer i sitt lokale klima at de ville få forhold som er typiske for andre regioner. Ifølge analysen: «Klimaet i Madrid i 2050 vil ligne klimaet i den marokkanske byen Marrakech i dag, Stockholm vil ligne Budapest, og London vil ligne Barcelona».
Men virkningen er allerede målbar i dag. The Guardian intervjuet Teresa Ribera, europeisk kommissær for miljø og tidligere spansk minister, som nevnte 46 °C i Huelva som et eksempel på en presserende realitet som krever bedre byplanlegging. I tillegg registrerte en rapport fra departementet for økologisk omstilling 1180 dødsfall mellom 16. mai og 13. juli 2025, mot bare 114 i samme periode året før. De høye temperaturene påvirker allerede regioner som tradisjonelt har vært tempererte, som Galicia, Asturias, Cantabria og La Rioja, som har hatt temperaturer over 40 °C. Og ifølge data fra ISGlobal og Nature Medicine døde mer enn 8000 mennesker i Spania i 2023 og 2024 på grunn av ekstrem varme kombinert med tørke og branner.
Avisen minner også om at flom i Valencia i 2024 forårsaket mer enn 200 dødsfall, og at det i år har vært en markant økning i dødsfall blant eldre og personer med helseproblemer under hetebølger.
I lys av dette har noen byer begynt å reagere. I Sevilla, kjent som «Europas stekepanne», gjenopprettes gamle underjordiske systemer som kanaliserer kjøligere luft til overflaten, mens nonnene henger hvite gardiner i klostrene for å reflektere solen. I tillegg etableres det termiske tilfluktssteder, grønne områder, skyggestrukturer og nye permeable gulv som gjør det mulig å gjenbruke regnvannet på en bedre måte.
Internasjonale medier er enige om samme advarsel: Sør-Europa gjennomgår en dyptgripende forandring. Økende temperaturer, turistpress og manglende tilpasning endrer landskapet. Utfordringen er å sikre detaljerte tiltak og effektiv håndtering for å løse et stadig mer alvorlig temperaturproblem.
