GT- Sara på Gran Canaria

Av Bente Storsveen Åkervall
Mail: [email protected]

“86 år og alt intakt”

          – Jeg elsker å handle klær, forstår du. Hjemme har jeg åtte klesskap, men bare vent til jeg får litt tid til overs, så skal jeg nok glede Frelsesarmeen med noen plagg, sier en strålende opplagt GT-Sara, mens varmen utenfor holder på å ta livet av en annen stakkar. Hun er opptatt av utseende og pynter seg mer enn gjerne. 

Men livet til GT-Sara har ikke alltid vært preget av overskudd  og fulle klesskap. Egentlig har det vært et tøft liv forteller hun, men velger å stoppe der. Likevel er det ikke vanskelig å lese mellom linjene når ho Gerd forteller historier fra virkeligheten.

         – Jeg har aldri hatt det så godt som nå, jeg sier hun og smiler fra øre til øre. Vi har ingen grunn til å betvile det hun sier, dama ser uforskammet godt ut, har en glede i stemmen og en imøtekommenhet som er få ungdommer forundt.
Den eneste gangen hun kan høres streng ut, er når pensjonistenes vilkår kommer for tale.

          – Det er så dårlig at vi pensjonister ikke skal få tjene en liten slant uten at skatten spiser opp halve fortjenesten, sier hun ivrig. Kan vi ikke få litt igjen for at vi holder koken, og som i mitt tilfelle underholder og gleder andre pensjonister og fattigfolk rundt omkring. Og så kommer en kraftsalve til nesten samtlige politikere som ikke prioriterer pensjonister, veinettet, sykhuskøene og alt hederlig folk rundt omkring i vårt langstrakte land. Men at de henger seg opp i tulleting som smågaver til politikeren, det synes hun er helt på jordet! 

Gerd Thoreid giftet seg 26 år gammel, men ble enke før hun fylte 30 år. Livet som alenemamma og eneforsørger til veslejenta Ann-Karin var ikke enkelt. Det var om å gjøre å finne seg sysselsetting i form av småjobber innen service- og serveringsbransjen, og barnehage var det ikke å oppdrive på den tiden

Selv var hun en i en søskenflokk på 10 unger, født på Hamar i 1924. Faren drev et stort skomakerverksted, antageligvis det morsomste stedet på Hamar, sier Gerd og slår seg på kneet.

          – Han var full av glede og godt humor, far min , forstår du , – og mor mi var vakker og alltid blid. Dessuten så var de så inderlig glad i hverandre de to, sier hun og utstråler en varme når hun forteller om oppveksten.

– Hadde det ikke vært for den fordømte krigen. Du vet, jeg ble spådd en karriere som artist på et tidlig tidspunkt, men krigen satte stopp for så mange illusjoner.

 Sammen med min yngste bror, han Arvid som dessverre gikk bort så alt for tidlig begynte vi å underholde på tivoli i Hamar. Jeg var pen, brun, lys og fager. Han Arvid var en sjarmør med en utrolig fin stemme, sier hun med lengsel i stemmen.

Gerd ble gift for annen gang, og hennes liv ble beriktet med nok en datter. Sammen med ektemannen Hans, som hun beskriver som ”verdens artigste mann”  dro hun ut på spillejobber i bryllup, fødselsdager og lokale tilstelninger. De fortalte historier, sang og spilte trekkspill.

          – I 1982 ble hun skilt fra han Hans, og igjen var hun alenemor og eneforsørger med alt hva det innebar. I mange år hadde likevel eksmannen et rom hos ho Gerd, og ofte stilte han opp som sjåfør da Gerd selv skulle ut på spillejobber.

Du skjønner jeg har alltid hatt et så voldsomt godt humør, og dessuten en egen evne til å  snu det vonde til det gode! Hun sier det med en slik enkelhet at man umiddelbart legger det til grunn for at hun både ser og oppfører seg som om hun skulle vært 30 år yngre. Likevel har fortellingene en vemodig klang, som gir en innsikt i en strevsom hverdag hun selv ikke ønsker å dvele så lenge ved.

Det var da Gerd skrev inn til Dag Frøland  og Tore Skøyen i radioprogrammet ”Har du lyst har du lov”, og anbefalte ektemannen Hans som historieforteller, som hun fikk sitt øyeblikk av berømmelse første gangen. Det viste seg at Frøland var mer interessert i ho Gerd, og bad henne komme til studio etter å ha lært seg en ny tekst hun fikk utlevert.  Slik ble det at navnet GT (Gerd Thoreid) – SARA (etter Zara Leander) fikk synge ”Vil ni se en stjärna” i store studio med stort orkester. Tore Skøyen mente at fra da av ville hun bli en stor stjerne, – men det ble jeg aldri, sier Gerd. Jeg hadde verken mot eller mulighet til å markedsføre meg selv, så det tok aldri av, slik han Tore Skøyen spådde.

Derimot ringte John Fjellbu, en av norges største trekkspillere noen år senere og ville ha med Gerd i sitt program ”Syng og Spell”, et allsidig program hun fikk være med på et års tid. Siden har hun hatt sine gjesteopptreden i ”Sen kveld”,, ”Frokost TV” og ikke minst har hun fått dele ut Spellemannsprisen.

En dokumentar om Gerd Thoreid alias GT-Sara ,har også blitt produsert og vist av NRK, og videre solgt og vist også i Sverige. Hun er i dag en av våre mest folkekjære artister og har en proppfull agenda. Hun reiser land og strand rundt og opptrer på alt fra firmafester til private arrangemanger av ymse slag.

          – Men rik blir je itte, sier GT-Sara bestemt. I blant kan de sågar være vanskelig å få betalt for spillejobbene, men jeg kan jo ikke stille opp helt gratis heller,  selv om det å få stående applaus og kunne glede mennesker er hele drivkraften bak engasjemanget. Og så var det skatten som spiser opp det meste da, sier  hun og ler mens hun ytrer at hun kanskje skal flagge ut sammen med Fredriksen.

Dag & Natt møter GT-Sara på sitt første oppdrag på Gran Canaria. Hun er her  på et privat spilleoppdrag i et 50 års selskap til en nordmann som hadde henne øverst på ønskelista si. Men selv om det er første gang på Gran Canaria, er hun til stadighet ute og reiser.

          – Jeg rekker bare heimat for å vaske underbukser før jeg skal 9 dager til Kroatia og deretter 14 dager med ”Seniorsaken” til Tyrkia, sammen med Vidar Lønn Arnesen. Og alt detta skal jeg rekke før julebord stria setter inn, sier en stålende opplagt sydenfarer. Folk prater seg imellom og det ringes fra hele landet, til de grader at jeg har måttet se meg nødt til å takke nei til noen oppdrag, sier hun på sin umiskjennelige Hedemarks dialekt.

GT- Sara har en dyp og vakker stemme, som etter artistnavnet å dømme, påminner om Zara Leander. Hun synger ”frem fra glemselen” sanger på norsk og svensk, og oppmuntrer gjerne sitt publikum til å synge med. Mellom tonene kommer historiene, som triller som erter ut av en sekk og latteren fra publikum kommer tettere enn hagel. Og etter publikumsresponsen å dømme treffer hun alltid på inner`tieren. Selv om dama tilhører en eldre årgang og innpakkningen uskyldig, advarer vi for “groviser” og kontrollerte slag under beltestedet. Rett og slett en uforglemmelig opplevelse….