Ikke bare på fotballbanen det utspiller seg en kamp…
Av Bente Storsveen Åkervall
[email protected]

Catalonia Kamp
At de fleste spanjoler aldri har følt seg som spanjoler, er ingen nyhet. Man er isteden er man fra Kanariøyene, fra Balearene, Catalonia, Baskerland, Galicia, Andalucia eller gjerne en madrileño. Tilhørigheten avhenger av hvilken region man kommer fra, og nasjonalfølelsen kommer mye lenger ned på listen. Vi kjenner jo til gjennom terroristorganisasjonen ETA hvilke grusomme følger et ønske om separasjon og selvstendighet kan gjøre seg uttrykk.

Nå er det altså Catalonia som ønsker å frigjøre seg fra resten av landet. Katalanerne med sitt eget språk og stolthet, har alltid ment at de er litt mer velgående enn resten av Spania. I et kriserammet Spania gjør dette seg om mulig enda mer uttrykk. I stedet for å enes under samme tak, stramme inn livremmen og godta statsminister Rajoys nedskjæringsplaner, mener de nå at de vil klare seg bedre enn resten av landet om de får bli selvstendige. De tror at deres økonomiske styrke gjør at regionen står i en særstilling.

Catalonia mener blant annet at de betaler 16 milliarder euro mer inn til staten enn det som kommer tilbake til regionen. De mener også at det er blant dem de dyktigste forretningsfolkene befinner seg. Catalonia er den nest mest folkerike regionen med 7,5 millioner innbyggere, og utgjør rundt en femtedel av den spanske økonomien.

Nå har imidlertid Katalanerne også finanskrise. De har en offentlig gjeld på 43,95 milliarder euro, noe som utgjør 22 prosent av verdiskapningen i regionen. Av denne gjelden skal 10 milliarder refinansieres innen ett år. Catalonia har bedt sentralregjeringen i Madrid om i overkant av fem milliarder euro i kriselån, mens landet som helhet i knestående og vurderer å be EU om hjelp.
Regionens president Artur Mas har åpent sagt at målet er å løsrive Catalonia fra resten av Spania. Nå avslutter parlamentsmedlemmene sine møter med å reise seg å synge den katalanske nasjonalhymnen El Segadors.

For noen år siden forøkte Baskerne å holde en folkeavstemning om selvstendighet, men fikk beskjed fra Madrid at en slik folkeavstemning er det ikke åpning for i den spanske grunnloven. Nå ønsker regions president Artur Mes en folkeavstemning. Visestatsminister Soraya Saenz de Santamaria sa på en pressekonferanse i slutten av september at en katalansk løsrivelse vil være i strid med konstitusjonen og regjeringen vil derfor forhindre dette.

Nå ønsker Catalonia det samme, og spanjolene er sjokkerte og urolige over hvor fort denne utviklingen går. Demonstrasjoner, sterke ord fra katalanske nasjonalistorganisasjoner skremmer folk. Er dette seriøst ment, eller er det kun et

politisk spill for å oppnå fordeler i forhold til Madrid?
I september gikk den spansk kongen Juan Carlos med et åpent brev til folket der han oppfordrer folk til å jobbe sammen, gå sammen, snakke sammen og trekke i samme retning, for å redde landet. Dessverre har nok kongens gjennomslagskraft hos folket dalt betydelig, da det spanske kongehuset de siste årene har vært gjenstand for en rekke skandaler, og populariteten svekket.

Men også andre er i mot Katalansk løsrivelse. Den meget kjente forretningsmannen José Manuel Lara sier i et offentlig brev at han kommer til å flytte sin framgangsrike forretningsvirksomhet Planeta fra Barcelona om frigjøringen blir et faktum.

Fotballpresidenten i Barcelona, Sandro Rosell velger isteden en gyllen middelvei, og mener at om Catalonia blir selvstendig så fortsetter Barcelona fotball lag å spille i LFP (Liga de Fùtbol Profesional), og drar pararellene til Monaco som deltar i den franske ligaen.

Et kriserammet Spania som lever under kutt i sosiale velferdsgoder og enormt stor arbeidsledighet har nå også fått en annen kamp enn på fotballbanen de kan følge fra sidelinjen. Vi håper på 0-0, og uavgjort!
Artur Más
Catalonias president Artur Más ønsker løsrivelse fra Spania
HISTORIE

På 500-tallet f.Kr. anla grekerne flere kolonier i Cataluña. Området hørte på 200-tallet f.Kr. til de første romerske besittelser i Spania (Hispania Tarraconensis). Senere kom landet under alanere, vestgoter og maurer (712). Maurerne ble drevet ut ca. 800, da Karl den store erobret den spanske mark. Dennes vestre del, som opprinnelig ble kalt grevskapet Barcelona, ble fra 988 selvstendig, men preget av fransk kulturell påvirkning.

Språket er den dag i dag mer likt provençalsk enn spansk I 1137 ble grevskapet forent med Aragón, men beholdt mange særrettigheter like til 1714. Katalansk handel, sjøfart og ullindustri blomstret i slutten av middelalderen, og også kunsten stod høyt. Kongen Jaime 1 «Erobreren» beseiret maurerne på Balearene og i Valencia, og sønnen Pedro 3 erobret Sicilia. På 1300-tallet ble to fyrstedømmer i Hellas, samt Sardinia og Korsika annektert, og for en kort tid var Catalonia-Aragón Middelhavets stormakt. Etter unionen mellom Aragón og Castilla 1479 gikk Cataluña tilbake. Da Filip 4 ville ta bort Cataluñas gamle privilegier, sluttet innbyggerne seg til Frankrike (1640–59).

Under den spanske arvefølgekrig (1701–14) støttet Cataluña Karl 3 av Habsburg, mens resten av Spania var for Filip 5 av Bourbon. Dette førte til at den katalanske selvstendigheten falt bort for godt 1716. På 1800-tallet blomstret regionalistiske strømninger opp på nytt. Republikken gav i 1932 Cataluña autonomi med egne lover og eget parlament. Ordningen bortfalt 1934 som følge av et mislykket opprør. Etter venstrepartienes valgseier 1936 ble selvstyret gjeninnført, men gikk tapt da Cataluña, som hadde kjempet på republikansk side, ble erobret av nasjonalistene 1939.

I 1979 ble selvstyreordningen innført på nytt, med en regjering (Generalitat) under ledelse av presidenten, og et parlament med ett kammer. En folkeavstemning 2006 gav overveldende flertall for økt indre selvstyre.
Kilde: Store norske leksikon

FAKTA OM SPANIA
Spania består av 17 selvstyrte regioner, med egne parlament og presidenter. Regionene er deretter delt in i provinser, som også har betydelig islett av lokalt selvstyre. I internasjonal målestokk er graden av selvstyre svært stor. Det speiles blant annet i fordelingen av offentlige utgifter. Bare 18 prosent av pengebruken styres fra Spanias hovedstad Madrid. De regionale myndighetene råder over 38 prosent av pengebruken, mens provinsene styrer 13% av pengebruken.

De ter store forskjeller i graden av lokalt selvstyre. Retten til regionalt selvstyre ble nedfelt i den spanske grunnloven i 1977. I første omgang ble det gitt selvstyre til tre “historiske nasjoner”: Catalonia, Galicia og Baskerland. Allerede mens grunnloven ble utformet ba også Andalucia om betydelige selvstyrerett, noe som førte til at alle de 17 regionene fikk en viss grada v selvstyre. Graden av selvstyre varierer fra region til region. Størst selvråderett har Baskerland, som selv foretar skatteoppkrevingen og sender penger til Madrid, istedenfor den “vanlige” løsningen med at sentralregjeringen krever inn skattene og sender penger til regionene. “De historiske nasjonene” har for eksempel egne politistyrker, noe også Canarias har fått etterhvert.

Kilde: ww.e24.no