|
 |
| |
Mari Jungstedt
finner sin inspirasjon på Gran Canaria |
|
Mari Jungstedt har funnet inspirasjon og ro til å skrive på Gran Canaria |
| |
Hennes spennende krimromaner kunne utspilt seg hvor som helst. Likevel er det ingen tilfeldighet at de groteske drapene skjer på Gotland. Den spennende øya på Sveriges østkyst fasinerte Mari allerede første gangen hun kom dit, som 9 åring på leirskole.
Det oppstod en umiddelbar kjærlighet til det glitrende havet, de langstrakte sandbankene, kalkstenen, det dunkle mørket og de gåtefulle og historiske omgivelsene. Perfekte kulisser for mord.
Da Mari Jungstedt endelig kom inn på journalisthøyskolen i Sundsvall 20 år senere oppstod en ny umiddelbar kjærlighet til ham som hjalp henne å finne en ledig stol i klasserommet. Han het Cenneth og var gotlending, så da var det kjørt igjen, sier en lattermild Mari og spiser sin lunsj bestående av et kokt egg med svensk kaviar! |
Første kapittel i den ellevte boken er nå klart. Fram til nå har hun skrevet 10 bøker på 10 år, med en formidabel mottagelse fra
første stund. Og det kan bli mange flere, sier hun og strekker ut armene som et symbol på at hun er åpen for alt, og så lenge inspirasjonen er
til stede er hun ikke den som sier nei takk! Det gjelder å ta en dag om gangen, og la livet lede an, sier hun og ser lykkelig ut.
-Du forstår at innen jeg er ferdig med en bok, henderdet alltid noe
rart, som et fragment, et ufullstendig bilde, et skår av en hendelse som
gir ideen til neste roman. Det kan være som den gangen jeg satt i matsalen på et hotell og iakttok en kvinne som forlot sitt frokostbord for
angivelig å hente bestikk eller noe annet hun hadde glemt. Tiden gikk, og kvinnen kom ikke tilbake….
Fragmentet hadde gjort seg til syne, og gitt henne den nødvendige inspirasjonen til nok en historie som holder både lesere og kriminalkommissarie Anders Knutas sysselsatt under noen spennende uker. For oss som har lest Mari Jungstedt bøker er det ikke vanskelig å forstå hvilken av bøkene hun da fikk inspirasjon til.
Nå forteller Mari oss om et detaljert besøk hos sin faste frisør i Arguineguin.
Hun skulle stelle føttene og frisøren hadde tatt med sin lille datter som lekte på
gulvet i en ellers tom salong. Jenta gikk og småpratet med seg selv utenfor deres synsvidde
da det plutselig ble helt stille, og hennes mor som etter noen minutter ble urolig ropte
hennes navn uten at jenta responderte……..
Da fikk Mari Jungstedt det fragmentet hun behøvde for å inspireres til neste boks handlinger.
Det er den boken som nå vokser fram på Maris PC i Arguineguin. Men selv om inspirasjonen
er hentet fra salongen i Arguineguin, er selve handlingen flyttet til Gotland, der
bøkenes tidligere hovedpersoner til daglig har sitt virke.
Etter at ”fragmentet” har vist seg for Mari, får det ligge i bakhodet og ”putre” til
hun er klar med forgående bok. Selve intrigen er ikke nødvendigvis klar da hun begynner
på en ny bok, men hun har klart for seg hvorfor det som skjer, skjer rent psykologisk.
Det som derimot kan være uklart er; hvem?
Etter hvert som rammen rundt boken begynner å ta form, er neste steg i prosessen et
kreativt møte med forlaget. Et viktig møte for Mari Jungstedt. Det er nå hun forhåpentligvis
skal få et utbytte som gir trygghet til å utfolde seg .
Da går vi gjennom selve intrigen og jeg får tilbakemeldinger på et konstruktiv og
fullstendig sett. Noe må endres, det er lett å se seg blind på sin egen tekst. Andre
ting vil jeg definitivt ikke endre, det kan være viktige detaljer for meg. Vi jobber
bra sammen, og jeg er bestemt ingen følsom forfatter. Med min bakgrunn som journalist.
Jeg har et pragmatisk og uromantisk forhold til min tekst og er ikke spesielt kunstnerlig følsom.
Hennes skriveperiode på 6 måneder starter først etter bokmessen i Gøteborg i slutten av september.
Da går hun inn i fire “normale” måneder der hun fint balanserer normale rutiner med
et disiplinert, daglig skrivende fram til ettermiddagstid. Det er de to siste månedene hun
selv kaller “den hysteriske perioden”, hvor hun våkner på nettene, skriver når og hvor
som helst, og tygger tørre kjeksbiter til badevektens store fortvilelse.
Mari Jungstedt kan på mange måter beskrives som hennes egne bøker: lettlest, spennende,
meget underholdene og med en dypere grunn. En vakker og attraktiv kvinne som befinner
seg midt i livet, noe hun har en del refleksjoner rundt.
Jeg er uredd og ser med spenning fremover, synes det er utfordrende å ikke vite hva
livet har å tilby og tar dagene som de kommer. Akkurat nå stortrives jeg med min forfattertilværelse
på Gran Canaria, noe jeg kunne tenke meg å gjøre mer permanent.
Hun forteller at hun som ung hadde spansk undervisning på skolen. Da hun fikk jobb som offisiell guide i Stockholm for incoming turister fra bl.a. Sør-Amerika og Spania fikk hun repetere og terpe mye på språket. |
Mari signerer bøker på El Corte Inglés
Den siste boken fikk Mari inspirajson til i frisørsalongen i Arguineguín
 |
| |
|
|
De dramatiske hendelsene på Gotland bare fortsetter |
| |
I opp til et par uker av gangen levde Mari
sammen med sine spansktalende turister og guidet dem rundt i norske fjorder, danske
severdigheter og svenske landskap. Det førte til en nesten perfekt uttalelse og forståelse av
språket.
Egentlig har jeg aldri følt meg helt svensk. Min måte å gestikulere på, min buldrende latter
og følelse av tilhørighet stemmer ikke overens med bildet av en typisk svensk.
Ikke overraskende har jeg latinsk aner i slekten og tror derfor ikke at det er tilfeldig at
jeg føler meg hjemme så hjemme i Spania.
I dag er hennes bøker bestselgende i Spania og hun kan da med fordel turnere rundt og
signere bøkene, samt la seg intervjue direkte på spansk TV. Første gang jeg traff Mari Jungstedt
satt hun i bokavdelingen på El Corte Ingles og flørtet uhemmet med det spanske publikum mens hun
signerte sine bøker til entusiastiske, kanariske tilhengere som stimlet til for å få et glimt av
sin favoritt forfatter. Hittil har seks av hennes bøker blitt oversatt til spansk, den
seneste har tittelen;
”La falsa sonrisa”.
Det er ikke en tilfeldighet at sterke scener i Mari Junstedts siste bok utspiller seg på Gran Canaria.
Den kjente kriminalkommissarie Anders Knutas reiser til Mogan for å følge sporet etter hovedpersonen i
en tidligere uoppklart mordsak. Det blir en gjenkjennende beskrivelse av omgivelsene for alle som besøker
sørsiden av øya, og det vil ikke forundre meg om en viss restaurant i byen Mogan vil
få utøkt sin kundekrets i tiden framover. Om lokalpolitiets sjef González med sine utsøkte
engelskkunnskaper, åpenhet og gjestfrihet er en fiktiv personlighet eller om han eksisterer
i virkeligheten vil noen kanskje forsøke å oppdage.
Mari Jungstedt kjenner godt til de omgivelsene hun beskriver. Hun har nemlig valgt å
opprette en kreativ skrivestue i kommunen Mogan, der hun tilbringer dager og uker i året.
Her får tankene fritt spillerom og hennes spanskkunnskaper kommer henne til gode. Den
svenske krimdronningen er kjent for å skrive om dramatiske hendelser på øya Gotland på
Sveriges østkyst. En øy som er tre ganger så stor som Gran Canaria, har en utrolig
fascinerende natur, men som kun lever opp på sommeren da den gjestes av både
utenlandske turister og svenske sommerboere.
I den seneste boken ”Den siste akten” utspiller det seg igjen uforklarlige hendelser på
Gotland, noe som fortoner seg spesielt utfordrende for krimalkommissarie Anders Knutas,
som dessuten sliter med store omveltninger i privatlivet. For de som har fulgt ham i de 10
foregående bøkene er det lett å sette seg inn i hans situasjon. De andre hovedpersonene
som består av kollegaen Karin Jacobson og ikke minst journalisten og TV –reporteren
Johan Berg og hans familie, har også sitt å slite med i tillegg til de utfordringer
deres arbeide gir.
Men denne gangen har altså Mari Jungstedt valgt å flytte deler av spenningen til
Gran Canaria og kjente miljøer for henne selv og for alle som gjester øya. Uten å røpe
for mye av innholdet har Jungstedt sørget for å la en person bli igjen på Gran Canaria.
Med det, regner vi med at det ikke er siste gang parallellene dras til Gran Canaria
i hennes bøker. Vi venter med spenning. |
|
|
| |
|
|
|
|
|
