|
 |
| |
Bjørn WW
Jørgensen
- fra Big Band til orgel i den Norske Sjømannskirken |
| |
|
|
Det største øyeblikket i Bjørn WW Jørgensens liv var da hans store idol, Oscar Peterson overrakte ham avgangseksamen ved Berklee College of Music i Boston,
etter fire års studier. Mannen som var en av de mest tekniske virtuose pianister som jazzen har hatt, og enormt suksessrik både
som solist og med sin trio.
Studier i USA
Under tiden som musikkstudent i Massachusetts, med jazz som hovedfag, hadde Bjørn startet sitt eget storband i Boston. NRK
inviterte de 17 amerikanske musikerne til Norge med deltagelse i to store lørdagsprogrammer. Det ble en “flying start” tilbake i
gamlelandet for mannen som tidligere hadde vist gode takter som pianist og keybodist, blant annet sammen med Wenche Myhre og
i Terje Fjærns orkester. Han hadde også med mange andre norske artister, alt fra Leif Juster til Hanne Krogh før han i 1982 dro
til USA for videreutdannelse.
Oppvekst og inspirasjon
Bjørn Werring Werner Jørgensen er født i Arendal men flyttet tidlig til Oslo. Han har jobbet som profesjonell musiker hele
livet og spilte seg gjennom store arrangementer som Melodi Grand Prix, Amanda prisutdelingen og Spellemannprisen som pianist
i TV-orkesteret.
Kilden til inspirasjon var hans egen far og Oscar Peterson. Da han var 7 år kjente han like mye til Duke Ellington som Alf Prøysen.
Det begynte med blokkfløyte, gikk over til walthorn og trompet, før piano og orgel ble hovedinstrument. Men det var alltid
jazz som lå hjertet nærmest. Utdannelsen gikk ut på å arrangere, og med det å kunne beherske samtlige instrumenter.
TV og underholdning
Han har jobbet under kapellmester Egil Monn-Iversen som i en periode ble kalt “Gudfaderen” i kulturnorge og hovedmannen bak
utviklingen av norsk underholdningsbransje på 1900-tallet. Bjørn jobbet også som selvstendig kapellmester og musikalsk ansvarlig
for NRK i mer enn 10 år, og senere flere år i TV2. Han har medvirket i over 300 program, og har produsert mer enn 40 Cd’s.
Fra kirkemusikk til pop
Egentlig var det kirkemusiker og kantor Bjørn WW Jørgensen ville bli i sin oppvekst, noe han slo fra seg etter musikkutdannelsen.
Kanskje var det i 1975-76 han endret retning, og havnet i underholdningsbransjen for godt. Han spilte i Terje Fjærns Orkester
sammen med Gro Anita Schønn og Dag Spantell. Orkesteret kompet flere av landets popartister, og det ble derfor en rekke
topp-plasseringer.
Anonym tilværelse som lærer
Så kom perioden da han ønsket en mer anonym tilværelse og havnet tilbake i Arendal der han jobbet som musikklærer på gymnaset,
før det igjen begynte å rykke alvorlig i rockefoten og reiselysten. Barndomsbyen Arendal ble byttet ut med USA og
“four more years” på college der.
Hoffmusiker
Hadde han klart å skape et eget storband “over there”, så var det naturlig å samle nye musikere under navnet Bjørn Jørgensen
Big Band i Norge også. Oppdragene lot ikke vente på seg. Han ble blant annet hoffmusiker. Det har knapt blitt holdt et
slottsball hos Sonja og Harald uten at Bjørn Jørgensen Storband har spilt opp til dans. BJ Storband har for swingende stått
for underholdningen da Dronning Sonja fylte 50 år, da Märtha Louisa fylte 18 år, da Håkon Magnus fylte 18 år og da kongeparet
feiret sølvbryllup.
Som en liten anekdote kan fortelles at på 80 tallet sluttet Dag Spantell som profesjonell artist for å bli kioskeier. Men i 1989
fikk han synge med Bjørn Jørgensens orkester på en spesiell jobb. De skulle spille på slottet i forbindelse med prinsesse
Märtha Louise sin 18-årsdag. Det kunne han ikke takke nei til!
Revyer, Teater og Turné
Men man kan ikke leve av å spille storband alene forteller Bjørn. Han var derfor i tillegg musikalsk ansvarlig på Chateau Neuf,
Oslo Nye, Det Norske Teater og Chat Noir i perioder. Sammen med Toppen Bech laget han Frokost TV for tidlige morgenfugler den
gang programmet gikk på NRK. Bjørn har også jobbet med underholdningsledere som Alf TandeP og Dan Børge Akerø.
Hverdagen ble etter hvert overfylt!
Det ble mange reiser både i inn- og utland som kapellmester for hele nordens Wenche Myhre. Jo større artister, jo lettere er det
å jobbe med dem, forteller Bjørn. Både Wenche og Lill-Babs er damer han har turnert med, og som aldri har hatt comeback,
og totalt mangler primadonnanykker. |
|
Bobbysocks
Den 5. Mai 1985 ringte en mann ved navn Trygve Sundbø og sier til Bjørn at han kunne lage så
stort band han bare ville. Nå skulle de ut på turné. Hans kone het Hanne Krogh, makkeren
Elisabeth Andreassen og varemerket var Bobbysocks. De hadde vunnet det internasjonale Melodi Grand Prix,
populariteten var nær kokepunktet og det var ingen grunn til ikke å ta permisjon, forteller
Bjørn nøkternt. Reisen varte et helt år og endte i Australia.
Nærradio og reklame
Men så fikk vi lokalradio i Norge, og der reklamen fikk en ny plass og seilet rett inn i stua til folk.
Bjørn Jørgensen åpnet Visuell Musikk Produksjon (VMP), et studio i Oslo for å kunne
produsere reklamemusikk, senere kalt Penny Lane. Her ble over 2000 reklamefilmer født, og over 3000
radiospots. Den mest kjente er uten tvil Expert kjedens jingle “Ikke alle kan kalle seg det samme som
oss” som har gått i over 20 år. Han laget filmmusikk og musikk for dokumentarer, jobbet
for 7-Eleven, Yamaha m.fl. Men den største prestisje jobben var jinglen til Coca Cola under OL 1994.
Den ultimate opplevelsen
Som attraktiv arrangør har Bjørn skrevet en egen komposisjon fremført av selveste
“Duke Ellington Orchestra”, og Duke`s sønn Mercer Ellington i verdens mest kjente amerikanske
storband. Han visste at de var veldig glad i Grieg og la inn litt av den norske kompositøren i suiten
som ble fremført ombord på jazzcruiset i SS Norway på Bjørn Jørgensens 40 års dag.
Den ultimate opplevelsen var likevel 50 års dagen feiret på Smuget i Oslo med 120 gjester og hans eget storband på scenen.
Alle artistene han har jobbet med var der. En privilegert aften, minns Bjørn og forteller at datteren sang “New York, New York” i
fødselsdagspresang.
Til Gran Canaria for et roligere liv
På midten av 90-tallet ble en av Bjørns nærmeste rammet av sykdom. Familieanliggender gjorde at han måtte slutte å turnere på
en stund. Da ting kom på fote igjen, så hadde strengen til turnèlivet røket, og fristelsen til et roligere livsf
orm lå nært.
I 50 år hadde han levd i og med musikklivets rastløshet, store musikere, kjente artister og fantastiske reiser. |
 |
| Mange artister gjester øya, og flere av dem er gamle kollegaer som stikker innom Bjørn på terrassen hans, men ender til slutt inne i studioet der de kan få utløp for sine musikalske nostalgier |
| |
Han flyttet til Gran Canaria og Arguineguin. Der var veien kort til den norske Sjømannskirken der han i 2010 ble fast
ansatt som kantor . Merkelig nok skulle han ha passere gjennom hele Norges musikkliv på en suksessrik og uforglemmelig måte
før han til slutt setter seg ned på orgelbenken i kirken. Bjørn Jørgensen blir med andre ord det han drømte om å bli i
oppveksten. Nå spiller han for 400 mennesker på gudstjeneste i den katolske kirken og opp til 6 bryllup i uka
Samme år får den norske skolen i Arguineguín en spennende musikklærer utenom det vanlig. I dag veksler han mellom et bredt publikum på kirke
og skole, et variert spekter både aldersmessig og smaksmessig innenfor musikken.
Selv om han i dag kan savne noe av musikkmiljøet hjemme, og ikke minst storbandet som lever videre i Norge, synes han
kontaktflaten holdes ved like gjennom bl.a. Facebook. Mange artister gjester øya, og flere av dem er gamle kollegaer som
stikker innom Bjørn på terrassen hans, men ender til slutt inne i studioet der de kan få utløp for sine musikalske nostalgier.
For stua til Bjørn W.W. Jørgensen på Gran Canaria gir et utvilsomt preg av musikk studio. Et spekter av dataskjermer og instrumenter.
Her finner man blant annet en såkalt “sampler” der instrumetlydene ligger digitalt på en computer og kan hentes frem for
komponering. Det er med andre ord ingen musiker pensjonist vi møter. Bjørn WW Jørgensen har kun lagt turné livet på hylla,
og føler han har en kontroll over hverdagen. Det betyr ikke at arbeidslysten og engasjementet ikke lever videre. Det hender
han tar på seg oppdrag fra Norge også. Hvem skulle tro at filmmusikken til “Fridjofs Jul” fra Ytre Enebakk ble skapt i
skyggen under palmene i Arguineguín.
Det blir også en del konserter i regi av Sjømannskirken, men også andre engasjement som åpningen av kunstutstillingen i
ExpoMeloneras. Det har også blitt et par konserter på Buster Bar i Arguineguin. Andre kjente artister har jo også
overvintringsbosteder på Gran Canaria og når de slår hodene sammen, kan det bli hva som helst, ikke minst en spontan
konsert! Det var også her han innledet samarbeidet med Terje Tysland.
Bjørn WW Jørgensen har ingen planer om å flytte hjem. Han nyter også sommeren på Gran Canaria, er periode han definitivt
mener overgår sitt rykte. Da han kjøpte sin leilighet på den solrike øya satt han ut en annonse i lokalavisa hjemme som
lød; “Is skrape til salgs”!!! Han er som mange andre lei gråvær og mørke, og nyter av lyset og varmen.
Derimot vil han gjerne fortsette å jobbe, og er utrolig takknemlig for det eksisterende norske miljøet som ved å finnes til
kan gi ham arbeid. Han har en drøm om en dag å arrangere en stor konsert i Las Palmas med kjente, skandinaviske artister,
Bjørn Jørgensen storband under ledelse av en kapellmester ved samme navn, gjerne i auditoriet Alfredo Kraus i Las Palmas.
For når jeg flytter herfra en dag, så flytter jeg til Las Palmas sier Bjørn Jørgensen til Dag & Natt. |
|
|
| |
|
|
|
|
|
