Du kommer ikke utenom Buster Bar

Fra Sportsbar til kulturhus i Arguineguín

Av Bente Storsveen Åkervall
Mail: [email protected]

Det var sønnene som dro Solveig Sylstad og mannen Knut ut på eventyr. De jobbet som Ving verter på Sunwing og var en sterk, bidragende årsak til at mamma og pappa fikk bra og billige anledninger til å feriere på Gran Canaria, både til jul og Påske. Slik var tilstanden i syv år, før det toppet seg skikkelig for familien med røtter i Trøndelag.

Det de fikk tak i, var heller ikke for et riktig lokale å regne. Ikke hadde de heller båret på en drøm om å drive bar, men veien blir til mens man går den, sier Solveig og rister på hodet. – Det er klart vi var stein hakke gærne!

        – Det var et høl i veggen, og en stor sandhaug vi skulle gå løs på, forteller Solveig. Hun er opprinnelig blomsterdekoratør, og rakk også å lage noen brudebuketter til ymse bryllup på Sjømannskjerka i Arguineguin før Buster Bar så dagens lys den 1. Juni 2002.

Den yngste sønnen tok med seg samboer og babylykken for å hjelpe far og mor med driften.

Den gangen var det ingen som hadde norsk TV, hverken på hotellrommet eller i ferieleiligheten. Da var man prisgitt radio, eller telex nyheter fra reisearrangøren.

        -Vi hadde kø langt ute i gata da det var tid for Dagsrevyen, minns Solveig.

Dermed ble Buster Sportsbar et naturlig møtested for nyhetshungrige og sportsinteresserte nordmenn i utlendighet.

Sønnen forstod at et nystartet familieliv ikke lot seg kombinere med kvelds- og nattarbeide på bar, så han tok fornuften fatt og flyttet til Norge. Tilbake var Solveig og Knut som stortrivdes med å drifte sin alt mer populære bar på Gran Canaria.

        –Selvfølgelig var det et slit til tider, men nå har vi jo alltid likt å arbeide. Dessuten fikk vi tilfredsstilt det sosiale behovet og følte vi hadde skapt noe som etterhvert ble veldig viktig for folk.

Etter flere års drift i samme ånd, begynte tidene å forandre seg. Nordmennene uteble ikke. I stedet økte antall folk som overvintret. Men norsk TV ble etterhvert allemanns eie. Det var ikke lenger nødvendig å gå på bar for å se en viktig fotballkamp, eller et skirenn. Norske aviser og internett sørget for at nyhetsbildet til enhver tid var oppdatert i de flestes bevissthet, og barer fanns det snart på hvert hjørne.

Det var derfor naturlig at Buster Sportsbar fikk et annet fokus. Engelskmannen Bob Gorman spilte ”live” på lørdager. Det trakk folk. Bra, gjenkjennelig musikk på ettermiddagen, akkompangert av et kaldt glass øl, falt i smak hos de fleste. Deretter ble bare reportoaret fyllt på.

I dag har Buster Bar en liste med prominente artister som Elg, Trond Granlund, Tor Endresen, Terje Tysland, Reidar Larsen, Henning Kvitnes, Claudia Scott, Jan Eggum, Plumbo Lars, Jenny Jenssen, Steinar Albrigtsen og Jørn Hoel.

        -Vi har gått fra å være en Sportsbar full av ivrige fotballfans til å bli et lite kulturhus med masse fine konserter og et rolig, voksent og uproblematisk publikum.

Når vi ikke har kveldskonserter med kjente artister fra Norge, er det stort sett ettermiddagene som trekker folk. Først og fremst lørdags ettermiddagene da min gode venn Bertil byr på jazz og blues under navnet Terrazzajazz sammen med bandet sitt. Men også torsdags ettermiddager med Quiz er veldig populært. Jeg vil også nevne lørdagskvelder da vi har et svenskt/spanskt band som er over all forventning super bra. Skikkelig bra musikk. Så ta gjerne turen inom etter kl. 21 for å oppleve ”The Hat Tricks” !

Det er ikke bare miljøet i Arguingeuin som har forandret seg. For to år siden så gikk Knut bort, Solveigs mann og kjæreste gjennom 47 år.

        –Det er så forferdelig trist at jeg ikke orker å prate om det sier Solveig, og rister sakte på hodet. Likevel er hun helt på det rene med at å fortsette i samme ånd som de to startet sammen, er måten å møte sorgen på. Dessuten er det godt å ha noe å henge fingrene i til daglig, konstanterer den spreke 67 åringen.

        – Jeg holder nå på så lenge kroppen orker, sier hun og feier litt under bordene mens vi prater.

Plutselig ringer mobilen hennes. Det er sønnen som ringer fra Norge.

        – Han ringer mamman sin hver eneste dag for å spørre hvordan jeg har det, sier Solveig og kan ikke få fullrost gutta sine som begge bor med familien på Jessheim.

Julen tilbringer Solveig på Gran Canaria. Det er duktet for romjulskonsert med Trønder Rock og Blues både 3. Juledag og 3. Januar. The show must go on, sier Solveig men presiserer flere ganger at hun ikke hadde klart seg uten ”sine gode hjelpere”, som består av en fast klan som aldri svikter hverken moralsk eller produktivt.

Etter Påske stenger Solveig Buster Bar for sesongen og flytter inn i campingvogna si som står og venter et sted mellom Vårmsund og Kongsvinger.

        -I vogna mi har jeg alt, bortsett fra innlagt vann. Da får jeg hvilt meg, og kosa meg med guttene mine og ikke minst de tre barnebarna. Vi deler en genuin fotball interesse, og farmor er en ivrig påheier når de minste spiller kamp.

Men etter lange sommer måneder lokker kulturhuset i Arguineguin igjen, men sin sosiale omgang, faste rutiner og musikk i særklasse for nordmenn på Gran Canaria.

        -Du blir ikke rik av denne jobben, men det er ikke meninga heller, avslutter Solveig!

 Men etter lange sommer måneder lokker kulturhuset i Arguineguin igjen, men sin sosiale omgang, faste rutiner og musikk i særklasse for nordmenn på Gran Canaria.

        -Du blir ikke rik av denne jobben, men det er ikke meninga heller, avslutter Solveig!

Anmärkning red. Tyvärr har Buster bar stagit igen sina portar för gott.